Juletid er fyllt med følelser og mennesker som er nære. Gennom kontraster som begeistringer og sorg. Dette året har mange litt ut i slekta og andre kjære, sliti. Onkelen blei opperert for et halvt år siden og først nå er han nogenlunde leget. Mens det var på sitt værste døde far hans. Paukosjonistens hjertet er veldig dårlig. Han gikk fra sin ballerina for ikke lengesiden og skal sitte aleine nyttårsaften om ikke Trutemunn tar turen til Sverige og henger med han. Han har en datter som er helt i Trutemunns smak og hadde hun vært singel ville Trutemunn gitt henne en hand.

Dette med slekt velger man ikke og i oppveksten var det mye skitprat man fikk i fanget. Nå er det en veldig vennlig tone for man har fått vært med å prege den. På andre siden av slekta er det dårlig kontakt, men onkelen der har laga en oversikt. Ikke hadde man det minste anelse om at oldefar var oppvokst i Glideskål og at det fins folk i slekta som levde der tilbake 8 genrasjoner som man vet.

Denne julekvelden blei kun feiret med mor. Så lite selvskap har Trutemunn aldrig hatt på julaften. Den svenske familien til x’en var på 20-25 derrav 12 på mellom 14-27. Det litt rare var at akkurat i år hadde pappan til x’en i sendt en film fra en ferie med dem i 2005. Hele filmen begynnte med et slektstre der Trutemunn og hans mor var innvevd. Trutemunn pressangtert som kjæresten til x’en (som nå har en ny). Han kjenner disse folka godt nok til at han vet det er naturlig, selvom x’en og morra nok har protestert. Faren hennes elsker å jobbe med lyd og bilde nede i sitt lille studio. Han tok ofte for seg saker som var  noen år tilbake og booster litt overtydelig det han liker. Denne filmen la han stolt fram musikken der Trutemunn var sterkt representert, så klart.

Dette var egentlig første gang Trutemunn har sett seg på film i vanlig situasjon. Han så av og til ut som en nerd som var klønete. Andre ganger var han kul og tøff. Han skillte seg ut fra alle andre gjennom sitt oppsiktsvekkende vesen og skarpe tunge. Dette uten at man gjorde seg til. Men det var sentimentalt. Alle disse herlige folka man ikke får ha omgang med lengre. Sangen til hans avdøde mormor var med og denne ferien var to uker etter selve dødsfallet. Mor mi og jeg felte ei tåre når vi så det.

I natt bestemte Trutemunn for å få liv i mistelteinen som bardama har hengt opp i baren. Planen var så klart å gi henne et kyss, men hun holdt seg langt unna den planta. Det gjorde hun ikke når hun hengte den opp på dagtid rett før jul, men da var “bar-typen hennes” der. Kaller han det for hun har kobbla han inn på personlig grunnlag. Hun trur hun er flink til å skille på jobb og privatliv. Det er hun ikke. Det var rein høfflighet som gjorde at Trutemunn ikke kysset henne når hun hang den opp. Han hadde ingen ønske om å kysse noen i offentlighet da, fordi timeingen var så feil. Slik var det ikke i natt og nattens siste kapittel om henne utspant seg etter at alle hadde gått. Da hadde eieren til baren massert hennes skuldre et par ganger den kvelden og sagt “sånn her kan jeg gjøre… ikke du!” Så pekt på Trutemunn. Men mer om det etterpå. Skal det være en seier for Trutemunn å gjøre det, å få massert henne? Det var nok ilallefall det som fikk han på misteltegn tanken. Den har hengt der uten å få oppmerksomhet. Uhørt, tenkte man og satte igang et prosjekt som iløpet av ti, femten minutter endte i kyss. Etter hveret fikk også Trutemunn kyss av ei lespisk dame som er helt på Trutemunn. Det er også hennes litt mer manndige kjæreste. Det dukket også opp ei meget vakker kvinne på ens egen alder som hadde liggi med ca 40 stk. Den yngste født 1989 og den elste 1956. Hun blei med på leken og Trutemunn kunne tatt henne med hjem. Men han gjorde det ikke. Han gjør det faen meg ikke. Det skjer igjen og igjen. Det er som om han ønsker å miste mojoen for så å måtte lære å få den igjen. Det er som om han straffer seg selv på samme måte som kvinner skjærer seg. Eller hadde han en grunn?! Jovisst. Hans mål var å kysse bardama.

Trutemunn hadde hatt spillejobb der som så ofte før og kunne ta ut penga når som helst. Det er bare noen hundrelapper som hjelper til på øvingsutgiftene. Isteden for å ta dem ut spekulerte han i dem. “Når gir hun dem til meg?” tenkte han. Vil hun ha en bort, gjør hun det desto fortere. Hun ventet en god stund, til rett før stengning. Hun kunne ventet enda lengre (eller kanskje ikke?), men Trutemunn bestemte seg for ikke å ta den “følge hjem” greia. Han hadde litt øl igjen og fikk sitte etter at det var stengt. Hun holdt seg borte fra misteltegnen og etter ryddinga inne gikk hun ut for å feie gata. Da tok Trutemunn en svipp ut og spurte om hun ville stelle seg under misteltegnen. Det ville hun iallefall ikke om han spurte på forhand. Trutemunn har aldrig visst hva som er rett eller galt. Han vet bare at å gjøre galt er rett for å tilnerme seg damer han ikke er sammen med. Man må gjøre galt for å få løyve til å gjøre rett. Og gjør man ikke da blir man like syndebukk som å gjøre når man ikke skal. Han vet at skal han havne i klinch med noen må han handle uforutsett. Være herre over situasjonen. Hennes ord bekreftet jo dette, så da var det jo bare opp til han. Han tenkte at “blæh! Nå henter jeg gitaren inne og går.. og på veien prøver jeg å kysse henne.” Som tenkt så gjort og det blei helt feil. Det kan vel strengt tatt sees på som antastelse. Sånn er det å være mann. Han rakk ikke dra det langt og ga seg når han skjønnte det ikke var aktuellt. Hans lepper rørte ikke ved henne. Han tok tak i henne og prøvde, men hun skøv han bort, noe han da lot henne gjøre. Han har som mann, måtte betale for mye rart opp igjennom. Han vil ikke kysse folk som ikke vil kysse han, så han har aldrig skjønnt hvorfor han er nødt til å være syndebuk om det er en missforståelse. Øynene hennes er glad i han. På hvilken måte er det ikke sikkert hun selv vet engang og iallefall ikke Trutemunn. Han registrerer at hun ikke likte at han kysset for mye under mistelteinen. Det var faktisk greit med lespa, men ikke med 40 knull 1989-1956. Hun har tidligere ymtet om sjalusi.

Trutemunn trur vgb har prata om å senke skuta i over et år. Hvorfor, fins det ingen forklaring på, selvom man har spurt. Nå er skriften rø’ere og mer alvorlig enn noengang. Vgb skal bort står det å lese. I sommer kunne teksten fortelle at vgb ville bli borte i september/oktober. Før det skulle den bli borte til sommer’n eller på våren. Vgb fins ennå! Om den dagen kommer da Vgb forsvinner feller Trutemunn en tåre og senkes inn i evigheten. Det blir ingen ny blogg annet sted. Mannen bak Svammel.vgb.no bloggen, som kaller seg Gitarriff_trutemunn lever vidre. Han kan man bare leve med om man er i omgangskretsen. Hvor jeft det er… ja det er nok ikke særlig storartet, selvom det burde være det.

Hopp og sprett eller som man sier på engelsk, Jumping Jacks….

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende