..at det ikke er lek lengre? At det er blodig alvor og sliter å drar i kroppen. At det å være så nødt til å måte nevne for gud og hverman at man må sjule saker for andre bloggere på grunn av han. At man har kommet med slike meldinger i godt over et halvår. For han er jo si og så. En løgn som blir nevnt mangenok ganger blir en sannhet. Et slik tjata bilde som til og med de som var der plutselig også kan tru på. At han som ikke leser det, men merker det, ennå veit at det ligger der. Til spott og spe. At man blei dratt inn på vgb og offentliggjort som din om ikke direkte så inndirekte og pekt på. At man gjenntatte ganger mens man holdt på med det måtte oppleve at hun fortalte alle andre hvor fælt det var, mens man selv fikk pressangtert et smil og at alt var i sin skjønneste orden. Er det så rart at man missoppfatta? Er det rart man har tatt samma medium til forsvar?

Du må bare slutte å gjøre en til en martyr og uberegnelig drittsekk. For det er man  ikke. Trutemunn er faktisk ufarlig og vennlig. Han har ingen skummle planer og vil bare være med de andre han også. Jo lengre du drar det der med å psyke først deg selv, så oss andre, jo nærmere en nedbrytelse kommer man. Du må se at det er deg folka lytter til og at makta ligger hos deg. Det fins ingenting annet for Trutemunn enn eventuellt å stikke herfra. Han har misstenkt det lenge. At du ikke gir deg før det skjer. At det er et mål, bevisst eller ubevisst. Men Trutemunn vil også være her og de folka du skriver til, kommentere, er folk Trutemunn også skriver til og kommenterer.

Trutemunn har tatt detta så mange ganger opp med deg på tomans, at han ikke har tellinga lengre. Han veit at du forstår så det derre late som du ikke skjønner opplegget orker man ikke forholde seg til lengre. For Trutemunn har forsøkt å forholde seg til hva du har sagt hele jævla tiden.

Nå får du gi deg frøken! Gi faen i detta…. Gidder du?!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende